Acersaken, Høyesterett og det store strømsviket

I disse dager behandler Høyesterett søksmålet mot staten i Acersaken. Nei til EU mener at avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER er grunnlovsstridig. Derfor har de gått til sak mot staten. Saken startet den 5. september.

De fleste er historieløse og vet ikke hvordan norske politikere og særinteressene kom i posisjon til å selge ut norsk vannkraft og å mangedoble strømprisene for nordmen.

Her får du en kjapp gjennomgang av det viktigste. Det skjedde for litt over hundre år siden, det vil si lenge før både EU og EØS.

Retten til å produsere kraft var opprinnelig en del av eiendomsretten til grunneierne. På starten av 1900-tallet begynte noen av dem å selge eller leie bort rettighetene sine, blant annet til utenlandske selskaper.

Nyheten om disse avtalene ble et påskudd for politikerne om at de skulle verne om "norske" ressurser slik at de ikke ble "solgt ut av landet". Dette var imidlertid bare den formelle begrunnelsen.

Den reelle begrunnelsen var at politikerne og de særinteressene som de representerte ønsket å frata norske grunneiere kontrollen over ressursene. De var grådige, og ønsket å overta ressursene gratis.

Fra 1906 til 1917 innførte det norske Stortinget en serie konsesjonslover for vannkraft og andre naturressurser.

Lovene ga staten vide fullmakter til å sette betingelser for utbygging og utnyttelse av norske vassdrag.

De som ville produsere kraft måtte søke om konsesjon. Konsesjonsperioden var fra 1917 på 50 år.

Lov av 18. september 1909 om ervervelse av vannfall, bergverk m.v. bestemte at myndighetene skulle ha rett til å overta et anlegg uten betaling når konsesjonstiden var ute.

Grunneierne gikk til sak mot staten og mente lovene var i strid med grunnlovens vern av eiendomsretten.

I et skammens kapittel i norske domstolers historie forkastet Høyesterett i 1918 søksmålet, og ga staten medhold.

Dette er hovedårsaken til at den norske staten, fylkeskommunene, kommunene og offetlig eide bedrifter som eier vannkraftverk og overføringsnett i dag kan selge kraftproduksjonen ut av landet.

Konsekvensen er samtidig at nordmenn importerer de europeiske prisene tilbake til Norge. Dermed er det norske borgere og bedrifter som må betale regningen, mens det offentlige eser og eser og eser ut.

Merk deg at det ikke er noen ironi her. Det var hele tiden meningen å bruke politisk makt over kraftressursene. Og det har de da også klart - til gangs.

Etter min oppfatning er Acersaken Høyesteretts siste sjanse til å vinne tilbake tilliten hos det norske folk når det gjelder energipolitikkens ødeleggelser. Det var Høyesterett som i 1918 satte norske politikere i den posisjonen som de utnytter på det groveste i dag. Nå har Høyesterett mulighet til å rette opp feilen.

Jeg er imidlertid ikke optimist. Sett over et lengre tidsspenn har Høyesterett vært en tilrettelegger for at statens makt bare kan øke og øke, til skade for det norske folks frihet.

Ved å godta lovene har de gitt politikernes inngrep legitimitet, mens Ola Nordmann har stått og sett på med lua i hånden.

Hvis man skal lære noe av historien kommer flertallet av Høyesteretts dommere til å falle ned på at det enkle ofte er det beste også i Acersaken.

***

Hvis du syns at du lærte noe er det fint om du trykker liker og følger meg.